w

Fylkesgrensen bør bli historie

Fylkesgrensen mellom Nordland og Troms bør bli historie fra og med 1. januar 2020. Det skriver fire regionale næringsforeninger i et innspill til arbeidet med regionreformen.

08.06.201608:24 Hilde Normark

Innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 22 (2015-2016)


Dette innspillet fremmes av Vesterålen Næringslivssamarbeid, Harstadregionens Næringsforening, Narvikregionen Næringsforening og Lofoten Næringsforum som samlet har om lag 1250 medlemsbedrifter i Nordre Nordland og Sør-Troms. Næringslivet i den folkerike grenseregionen mellom Nordland og Troms har store forventninger til at Storting og Regjering i det videre arbeid med regionreformen vil bidra til at den kunstige grensen mellom Nordland og Troms blir historie fra og med 1. januar 2020.



A: Om selve Stortingsmeldingen   

   

Norge trenger sterke og funksjonelle regioner

Næringsorganisasjonene viser til den fremlagte regionmeldingen - Meld. St. 22(2015-2016). Det er avgjørende at Stortinget allerede i forbindelse med behandlingen av regionmeldingen er tydelig på at makt og myndighet skal overføres til de nye regionene slik at regionalt folkevalgt nivå får reell mulighet til å kunne styre samfunnsutviklingen i ønsket retning. Det er også vesentlig at regionene styrkes ved at man nå tilføres nye oppgaver med tilhørende økte rammeoverføringer Større og mer funksjonelle regioner vil på en god måte kunne løse sektorovergripende politikkutfordringer på områder som for eksempel miljø, kompetanseutvikling, næringsutvikling, integrering og folkehelse. 

Forenkling og avbyråkratisering

Et godt samspill mellom statlig sektoradministrasjon og den kommunale og fylkeskommunale

forvaltningen er i følge produktivitetskommisjonen (NOU 2016: 3) en forutsetning for en effektiv offentlig forvaltning. Den regionale inndelingen av statlig forvaltning er i hovedsak styrt av sektor-spesifikke interesser og hensyn, med liten vekt på koordinering med andre statlige virksomheter eller med fylkeskommuner og kommuner. Større og sterkere regioner, sammen med nyorganisering av den regionale stat, vil kunne bidra til en avbyråkratisering av statlig forvaltning og en effektivisering av forvaltningen. For næringslivet er dette svært viktig. 

Fylkesmannens utviklingsoppgaver bør flyttes til folkevalgt nivå

Næringsorganisasjonene mener meldingen ikke følger opp flertallsmerknadene i Innst. 333 S (2014-2015) om at fylkesmannens ansvar skal begrenses til tilsyn, kontroll og beredskap. Overføring av fylkesmannens utviklingsoppgaver til folkevalgt regionalt nivå vil gjøre det enklere for næringslivet i å delta i regionale partnerskap som kan gi vekst og økt verdiskapning. 

Næringsutvikling

Næringsorganisasjonene ser positivt på forslaget om at regioninndelingen og organiseringen av virkemiddelinnsatsen for næringsutvikling skal sammenfalle. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at regionene får ansvar for utforming og oppfølging av regionale prioriteringer gjennom oppdragsbrev til nasjonale virkemiddelaktører som NFR, SIVA og Innovasjon Norge. Regionene må også få økt myndighet og egne økonomiske virkemidler. 

   

B: Om grenseregionen mellom Nordland og Troms 
     

Kort om Hålogalandsregionen

Grenseregionen mellom Nordland og Troms er en funksjonell region som ligger i utkanten av hvert sitt fylke. Regionen, som består av Lofoten, Vesterålen, Narvikregionen og Harstadregionen, omtales ofte som Hålogalandsregionen. Det bor ca. 120.000 innbyggere i regionen – tilsvarende 25 % av Nord-Norges samlede befolkning. Regionen har svært store utviklingsmuligheter – blant annet gjennom nærhet til rike naturressurser (oppdrett, hvitfisk, mineral og gruvedrift osv.) og reiselivsdestinasjoner i verdensklasse.  Gjennom den planlagte utbyggingen av E10 (Hålogalandsvegen) knyttes de ulike delene av regionene tettere sammen – slik at man i løpet av 5-10 år vil få arbeidsmarkeder som blir tett integrert i hverandre.

Ny regioninndeling i nord

Regjeringen tar sikte på å legge frem en samlet proposisjon om nye oppgaver og ansvar til nye folkevalgte regioner våren 2017, samtidig med forslag til ny regionstruktur. Regjeringen har som mål at reformen skal legge til rette for en positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet, basert på regionale fortrinn, forutsetninger og prioriteringer. 

Også i Nord-Norge er det naturlig å gjøre endringer i fylkesstrukturen. Næringsorganisasjonene tilrår at det etableres en ny stor-region, hvor hensiktsmessige deler av de tre nordnorske fylkenes slås sammen til èn felles nordnorsk region. Organisert i en felles folkevalgt region vil Nord-Norge fremstå som en sterk region som kan gjøre seg gjeldende både nasjonalt og internasjonalt. Dersom fylkene inngår i sin helhet vil en slik region omfatte ca 9,3 % av landets befolkning og nærmere 35 % av arealet i fastlands-Norge. Uansett omfang bør en slik storregion gis utvidet ansvar og myndighet på en rekke politikkområder. Nordområdepolitikken er her et godt eksempel. 

Uavhengig av om Nord-Norge blir samlet i en felles region eller ikke, forventer næringsorganisasjonene at Storting og Regjering i det videre arbeid med regionreformen sørger for at den kunstige grensen mellom Nordland og Troms blir historie fra og med 1. januar 2020. Dette vil bidra til mindre fragmentering og en mer helhetlig og langsiktig utvikling av Hålogalandsregionen. 

Med dette som bakgrunn vil næringsorganisasjonene anmode om at man allerede i komiteinnstillingen i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 22 (2015-2016) peker på de særskilte utfordringer som finnes i den folkerike grenseregionen mellom Nordland og Troms.

 

Sortland/Harstad/Narvik/Svolvær 2. juni 2016  

Svein Arne Abelsen, Vesterålen Næringslivssamarbeid
Ole-Jonny Korsgaard, Harstadregionens Næringsforening
Kjetil Moe, Narvikregionen Næringsforening
Søren Fredrik Voie, Lofoten Næringsforum

google map