(Innlegget er et svar på Ukeslutt av Vilde Øines Nybakken)
Vi nærmer oss nå tampen på kvinnedagen, en dag med historie tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Norge er et av verdens beste land å være kvinne, dit har vi ikke kommet uten hardt arbeid for blant annet likestilling, men skal vi si oss fornøyd?
Jeg kan skjele til egen arbeidsplass der vi etter 63 år får vår første kvinnelige direktør. Jeg har også sett staselige fotografier av ordførere opp igjennom tidene på veggene i bystyresaler i regionen vår. Nå dukker det opp, sakte men sikkert, kvinnelige ordførere, men skal vi si oss fornøyd?
Fredagens ukeslutt var provoserende å lese, men her får ikke journalisten eie narrativet alene.
Hvorfor en pris til en kvinnelig leder og ikke en mannlig leder?
Man kan selvfølgelig stille spørsmål om hvorvidt vi må benytte en annen målestokk for kvinner enn for menn, er vi ikke gode nok og må motta en egen pris? Selvfølgelig er vi gode nok, i mange tilfeller bedre. Vi i kvinnenettverket ser frem til at kjønn bli en irrelevant målestokk. Det hadde vært fantastisk om man ikke hadde hatt behov for en kjønnet pris, men vi er av den oppfatning at vi ennå har et stykke å gå før andelen kvinner i ledelse er tilfredsstillende. Vi ønsker å gi anerkjennelse til kvinner som oppnår gode resultater, og samtidig gjøre næringslivet oppmerksomme på disse dyktige kvinnene. Vi skal også ta med oss at kvinnene plukkes ut blant en rekke innkomne forslag, innsendt av deres egne ansatte, med en beskrivelse av hvorfor de mener deres leder er den rette for prisen.
Behov for gode forbilder?
Vi trodde det, styringsgruppen for kvinnenettverket i Narvikregionen. Vi er kvinner med omfattende leder, styre- og næringslivserfaring. Vårt ønske er å bidra til økt kvinneandel på arenaer der beslutninger fattes. Selv Medienettverket - et forum for kvinnelige leder i mediebransjen, (hvem hadde trodd at et slikt forum var nødvendig) kårer årets kvinnelige leder, det samme gjør Norges fotballforbund og flere næringsforeninger. Under den årlige She -konferanse deles også ut en egen pris for årets kvinnelige leder.
I forbindelse med kvinnedagen arrangerer vi i år et frokostmøte der to kvinner holder foredrag, den ene er Årets lederkvinne. De skal prate om sine erfaringer med ledelse og styreverv. Arrangementet ble raskt fullbooket, vi måtte stoppe på 55 deltakere. Det vitner om en interesse.
Det er greit å være ung kvinne, ha en stemme, ønske å ta en rolle og ha meningers mot, det skulle bare mangle, det heier vi på. Det er også fint at man er så selvsikker, om enn noe kunnskapsløs, at man tror at synet på kvinner og menn i næringslivet er likt. Vi har også fått med oss at journalisten skal tale på en kvinnekonferanse, og vi faller for fristelsen til å spørre om det er behov for en egen konferanse for kvinner?
Kanskje tar vi feil?
Kanskje har vi misoppfattet, kanskje går alt på skinner i Narvikregionen når det gjelder andel ledere og styrerepresentanter som er kvinner? Det må vi i så fall ta innover oss og vurdere å avvikle kvinnenettverket og prisen Årets Lederkvinne, og klappe oss selv på skuldra for «job well done».
Til slutt
Hva med å bruke tiden til noe mer fornuftig og heller bidra til å rydde litt i egen bransje, eksempelvis jobbe for å ikke bruke benevnelsen kvinnelig advokat, kvinnelig jurist, kvinnelig leder, kvinnelig trener, kvinnelig rektor, osv, osv. For vi er slett ikke uenig i at adjektiv og egenskaper knyttet til beskrivelse av kvinners posisjoner er en uting, selv om det i noen tilfeller er naturlig.
Men med hånlig penn å redusere andres arbeid til noe som ikke er viktig, og i samme slengen sette kvinnelige gründere på plass for ønske om å bidra med gave til Årets lederkvinne, er ikke innenfor.
8. mars 2020
Ann Kristin Andreassen
Kvinnenettverk Narvikregionen
