Vi må ha forsvarsindustri i nord for å beskytte Norge
Med et stadig mer ustabilt Russland og økende geopolitiske spenninger i Arktis, har sikkerhetsbildet i vår nordlige region endret seg dramatisk. Moderne trusler som cyberangrep og hybridkrigføring øker kraftig behovet for en sterkere sivil-militær samhandling.
Dette betyr at Norges totalforsvar blir stadig viktigere. Samhandlingen mellom sivile og militære mål er avgjørende for å kunne beskytte den brede sfæren av verdier og interesser som Norge har, både av sivile og militære mål.
Regjeringens forslag til langtidsplan er et solid utgangspunkt, med en historisk og helt nødvendig forsterkning av Forsvaret. Likevel mangler det fortsatt en helhetlig tilnærming til de sivile verdikjedene som skal støtte og forsterke Forsvaret – spesielt i Nord-Norge.
Nord-Norges unike betydning
– Grensen vår mot Russland gjør at Nord-Norge er helt avgjørende for NATO.
Det sier Terje Steinsund. Han er daglig leder i Arena Nord, et nordnorsk utviklingsselskap for sivil-militær industri og samarbeid, med base i Narvik. Han mener Nord-Norges strategiske betydningen understreker behovet for å styrke totalberedskapen i regionen.
–Totalberedskapskommisjon og Forsvarskommisjonen er helt tydelige: Skal vi klare å ha et troverdig forsvar i Norge i fremtida, må vi ha et tett sivil-militært samarbeid, også industrielt. Det må vi ta på alvor raskt, sier Steinsund.
Forsvaret er ikke i stand til å operere uten sivil støtte. Spesielt ikke i strategisk avgjørende Nord-Norge. De arktiske utfordringene og klimaet stiller også helt spesielle behovet for utvikling, testing og vedlikehold av forsvarsteknologi og materiell.
Uten en virkelig forsvarsindustriell klynge i Nord-Norge, risikerer vi å få et Forsvar med svekket operativ evne, som kan oppleve mangel på utstyr, vedlikehold og kompetanse i kritiske situasjoner.
Norge trenger en forsvarsindustriklynge i Ofotregionen
For å møte de utfordringene Norge står ovenfor og styrke vårt totalforsvar i vår mest kritiske region, må det bygges en forsvarsindustriell klynge i Nord-Norge. Dette styrker Forsvarets operasjoner direkte, og bygger hele sivilsamfunnet rundt. Det er en vinn-vinn-situasjon som går hånd i hånd med samfunnsbygging. Det er ikke bare viktig forsvarspolitikk og sikkerhetspolitikk, men også god næringspolitikk.
Men det kreves konkrete tiltak – som Stortinget kan og bør beslutte i arbeidet med ny LTP nå:
• Prioritering av regionale leverandører i Forsvarets anskaffelser.
• Sikring av at investeringer i nytt materiell gir verdi tilbake til Nord-Norge gjennom nye gjenkjøpsavtaler.
• Og å forsterke regjeringens forslag om en kunnskapssatsing i Nord-Norge gjennom FFI i Troms, med etablering av en nasjonal innovasjonsarena for forsvarsteknologi i Ofoten.
Arena Nord er i gang med å bygge opp konkrete industrimuligheter, i tett samarbeid med teknologi- og romfartsmiljøet ved Norges arktiske universitet i Narvik, Bjervik tekniske verksted, FMA, FLO, og forsvarsindustrien.
– Ofoten er perfekt for videre satsing, med strategisk plassering nær flere viktige militærbaser, både for Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret, og Narvik havn – en av de fire nøkkelhavnene i Norden for å ta imot forsterkninger fra allierte i NATO, og som et knutepunkt for transport. I Ofoten ligger dessuten Forsvarets verksteder i Bjerkvik, som utfører vedlikehold av Forsvarets kjøretøy, kommunikasjonssystemer og våpen, sier Steinsund.
Ved etablere en forsvarsindustriell klynge nettopp i Ofotregionen vil det sikre at de gode synergieffektene fra opprettelsen av FFIs avdeling i Tromsø kommer totalforsvaret til gode.
– Vi syns langtidsplanens forslag om at FFI skal etableres i Tromsø er veldig bra, og vi har høye forhåpning er om at det skal være grunnlag for ei samhandling med innovasjons- og utviklingsaktivitetene vi allerede har satt i gang her i Ofoten, sier Steinsund.
Bygger kapasitet og kompetanse i nord
Selv om det finnes lite forsvarsindustri i Nord-Norge i dag, er det flere suksesshistorier som viser hva som er mulig, som Bamek AS i Ballangen. De har, sammen med selskapet Fieldmade, tatt i bruk 3D-printingteknologi som kan produsere kritiske reservedeler til Forsvarets kjøretøy direkte på stedet – uten behov for lange logistikk-kjeder. Akkurat nå er de, sammen med Forsvaret og forsvarsindustrien, i gang med produksjon fra en mobil container ved Forsvarets verksteder i Bjerkvik.
- Dette er et godt eksempel på hvordan vi kan håndtere deleproblemer lokalt og styrke forsyningssikkerheten – spesielt i krisesituasjoner, sier Terje Steinsund.
- Vi har også flere andre bedrifter som viser hva som er mulig, som for eksempel Probotic fra Narvik og Grovfjord Mekaniske Verksted i Tjeldsund. Probotic har utviklet en undervannsdrone som kan identifisere hull og skader i fiskemerder, som med små endringer også kan brukes til oppgaver som minesøking eller inspeksjon for Forsvaret. Grovfjord Mekaniske Verksted arbeider med å utvikle autonome, batteridrevne skip for minerydding, som kan bli et viktig tilskudd til Sjøforsvarets operasjoner, forteller han.
Det er for dyrt å la være
Argumentene for å etablere klyngen er klare. Likevel mangler det en politisk plan for å bygge denne kapasiteten i Nord-Norge. En forsvarsindustriklynge krever økt tilstedeværelse fra nøkkelaktører som FFI, FLO og FMA. Dette er det kun regjering og storting som kan vedta. Nå må politikerne komme på banen, mener Steinsund.
– Framtidens våpensystemer kommer til å bli mer avansert, mer digitalisert og mer avhengig av de sivile-militære samhandlingsmønstrene. Klarer vi ikke å etablere det, så klarer vi heller ikke å lykkes i arbeidet med å utvikle et godt totalforsvar, sier Steinsund.
Å etablere en forsvarsindustriklynge er dermed ikke bare helt nødvendig forsvarspolitikk, men det er næringspolitikk og samfunnsbygging som vil kjennes i en hel landsdel. Det norske totalforsvaret må rustes opp, og det første steget er å etablere en forsvarsindustriklynge i Nord-Norge. Det er rett og slett for dyrt å la være.
