Høring om et best mulig transportsystem langs kysten

2.   Spørsmål til høringsinstansene
 

2.1. Transportbehov og tilbud

2.1.1.   Hvor viktig er kystruten som kollektivtransport for den enkelte i egen kommune/region, og for hvilke typer reiser (arbeid, helse, skole og fritid)?

2.1.2.   Hvordan vil redusert frekvens (for eksempel anløp annenhver dag eller sesongvis reduksjon) påvirke brukere, kommunale tjenester og lokalt næringsliv?

2.1.3.   I hvilken grad kan alternative tilbud (f.eks. statlige FOT-flyruter/kommersielle flyruter, hurtigbåt, buss eller bestillingstransport) dekke behovet dersom kystrutetilbudet endres?

2.2. Gods og logistikk

I rapporten peker Oslo Economics på en egen godsrute, enten mellom Tromsø- Kirkenes eller Bergen-Kirkenes, som et alternativ til dagens fraktopplegg for gods. 

2.2.1.   Hvordan stiller høringsinstansene seg til en egen godsrute?

2.2.2.   Hvilke muligheter eller begrensninger gir en egen godsrute for næringslivet?

2.2.3.   Hvilke havner og strekninger er mest sårbare ved endringer i godstilbudet, og hvilke minimumskrav bør gjelde for kapasitet og regularitet?

2.3. Ruteplan og lokale reisende

Oslo Economics antyder i rapporten at det kan være forskjell på reiseintensjonen til passasjerer som reiser lokalt (1-2 stopp), de som reiser regionalt og de som reiser på cruise (ikke del av statens tjenestekjøp).

2.3.1.   Hvordan fungerer dagens ruteplan og liggetider for lokale reiser? Hvordan fungerer opplegget for regionalreiser?

2.3.2.   Hvilke endringer i ruteplanen vil best styrke tilbudet for lokale passasjerer? Vil endringer til nytte for lokalpassasjerer kunne gi positive/negative virkninger for andre interessenter?

2.4. Geografisk og sesongvis prioritering

2.4.1.   Oslo Economics vurderer at kystruten har større betydning for lokalbefolkningen nord for Bodø enn sør for Bodø. Hvordan stiller høringsinstansene seg til denne vurderingen?

2.4.2.   Bør tjenesten prioriteres ulikt mellom områder og årstider – slik at tilbudet styrkes der behovet er størst, og eventuelt reduseres der behovet er mindre?

2.5. Turisme og ringvirkninger
Utredningen presiserer at statsstøtte til cruise-turisme verken er lovlig eller en del av statens kjøp.

2.5.1.   Hvilke ringvirkninger skaper cruise-trafikken for lokalsamfunn og lokalt næringsliv?

2.5.2.   Hvis drift tilpasses sesongturismen (sjeldnere seilinger i vinterhalvåret), hvordan påvirkes turistnæringen? Kan kystruten innrettes mer gunstig for reiselivet uten å inngå i statens kjøp?

2.6. Klima og miljø

2.6.1.   Hvilke klima- og miljøkrav bør gjelde i neste periode, og hvordan bør de fases inn (f.eks. landstrøm, batterihybrid eller alternative drivstoff)?

2.6.2.   Er det realistisk å stille tidsfestede krav om gradvis innfasing av nullutslippsløsninger i kystruten? Hvilke lokale tiltak i havn/kommuner er i så fall nødvendig? Hvordan bør det prioriteres mellom utslippskutt, kostnader og teknologimodenhet?

2.6.3.   Dersom eventuelle miljøtiltak blir veldig kostbare (for staten, rederier, havner osv.), bør det heller vurderes å kutte i antall seilinger for å kutte utslipp fremfor å gjennomføre miljøtiltak med dagens seilingsfrekvens?

2.7. Innretning av statens kjøp og anbudskonkurranse

2.7.1.   Hvilke modeller for statens eventuelle kjøp vil best sikre nødvendig kapasitet for lokal- og regionaltransport og gods, samtidig som kommersielle elementer (herunder cruise-turisme) håndteres utenfor statens kjøp?

2.7.2.   Hvordan bør et eventuelt anbud utformes for å sikre god konkurranse, forutsigbarhet og effektiv ressursbruk?